Kjellaren

Ved nærare ettertanke var vi knappast ferdige med bursdagen. Som ledd i feiringa sette vi oss ned til eit tridje attersyn med favorittfilmen vår, De Palmas meisterverk Scarface. Vi har eigentleg mist interessa for film, og Herren skal vita vi sjeldan ser ein. Filmar, og mykje godt biletkunst generelt, er ved sin blotte eksistens eit hån mot skaparverket. Vi gjer likevel eit unnatak for Scarface. Av ymse grunnar, sjølvsagt, men mest av di han er kul - og berre difor uskjøneleg for dykk. Men det har seg slik, at denne omsynslause degoen Tony Montana, heilt inntil beinet ein forbrytar og hedonist, er ein av våre fremste rollemodellar. Vi deler ikkje Tonys genuine stil. Vi deler ikkje pengane, ikkje kona, kokainen, ikkje våpna eller noko. Vi er, kort godt, ingen gangster frå Cuba. Vi har altfor mykje vyrdnad, er altfor venlege og imøtekomande. Utan at nokon fortener det.

Vi kjem til å tenkje på ei velkjend scene. Tony har stige til makta, men psyken er så som så. Han, kona Elvira og kompanjongen Manny sit ein aftan i ein restaurant og et middag. Det vil seia, Elvie et inkje. Tony er rusa og utriveleg, men diskar likevel opp ein nydeleg tirade. Så halve lokalet høyrer det, sjølvsagt:

Tony: Is this it? That’s what it’s all about, Manny? Eating, drinking, fucking, sucking?

Manny: Come on, man.

Tony: Snorting? Then what? Tell me. Then what? You’re … You got a bag for a belly. You got tits, you need a bra. They got hair on them. You got a liver, and they got spots on it … And you’re eating this fucking shit, and you’re looking like these rich fucking mummies in here.

Manny: Come on. It’s not so bad. It could be worse.

Tony: Is this what it’s all about?

Manny: Forget it.

Tony: This what I work for? Tell me. Look at that. A junkie. I got a fucking junkie for a wife. She don’t eat nothing. Sleeps all day with them black shades on. Wakes up with a Quaalude …

Manny: Don’t pick on her, man.

Tony: And who won’t fuck me ’cause she’s in a coma. I can’t even have a kid with her, Manny. Her womb is so polluted, I can’t even have a fucking little baby with her.

Elvira: You son of a bitch. You fuck!

Manny: You shouldn’t talk like that.

Elvira: How dare you talk to me like that! What makes you so much better than me? What do you do?

Manny: Don’t worry.

Elvira: You deal drugs and you kill people. That’s wonderful, Tony. Real contribution to human history.

Tony: Go ahead. Tell everybody.

Elvira: You want a kid?

Tony: Tell the world.

Elvira: What kind of a father would you make? Gonna drive him to school in the mornings? Are you even gonna be alive by the time the kid goes to school? You don’t know how to be a husband!

Tony: Sit down before I …

Elvira: Do we ever go anywhere without having six thugs hanging around all the time? I have Nick “The Pig” as a friend. What kind of life is that? Can’t you see what we’re becoming, Tony? We’re losers. We’re not winners, we’re losers.

Tony: Go home. You’re stoned.

Elvira: I’m not stoned, you’re stoned.

Tony: Get her out of here. Come on.

Elvira: I’m not going home with you. I’m not going home with anybody. I’m going home alone. I’m leaving you. I don’t need this shit anymore.

Manny: Okay, but I’ll walk you out. I’ll take her home in a cab.

Tony: Let her go. Another Quaalude, she gonna love me again.

No forsvinn Elvira, Tony blir sitjande att. Mumiane stirar, helten reiser seg. Neste vers har vi ambisjonar om å kopiere:

Tony: What are you looking at? You’re all a bunch of fucking assholes. You know why? You don’t have the guts to be what you want to be. You need people like me. You need people like me so you can point your fucking fingers and say, “That’s the bad guy.” So what does thai make you? Good? You’re not good. You just know how to hide, how to lie. Me, I don’t have that problem. Me, I always tell the truth. Even when I lie. So say good night to the bad guy! Come on. The last time you gonna see a bad guy like this again, let me tell you. Come on. Make way for the bad guy. There’s a bad guy coming through! Better get out of his way!

Men fyrst lyt vi etablere vår meir kriminelle laupebane. Vi spekulerer på om korporasjonen Kjellaren kunne byrja eitkvart illegalt. Smugla våpen, seld noko dop. Det er der framtida ligg. Plattdansen vår dreg ikkje mykje folk. Ungdomsklubben er nedleggingstruga. Vi er kort og godt marginaliserte. Det same vart Montana til slutt, iallfall sosialt. Kona forlèt han. Så skyt han Manny, den nye ektemannen til syster si. Og systera skyt etter Tony. Men systera blir sjølv skoten, tilfeldigvis av ein leigemordar. Sant å seia er heile huset fullt av leigemordarar, sende etter Tony. Helten sjølv sit på kontoret sitt, gøymd bak eit fjell av kokain. Omsider tregar han på tinga. Men det velstrukturerte attentatet gjer han like fullt sint, han væpnar seg med rifle og granatkastar, snusar endå litt kokain, og byrjar endeleg ta til motmæle. Det er rørande å sjå kor mange buskmenn han får drepe. Men sjølve sjefsmordaren åtek bakfrå, og Tony er diverre ferdig. Han ramlar frå balkongen ned i fontena si, høveleg pryda med ein fargerik skulptur. Det er jordkloten. “The World is yours”, står det å lesa.

Derimot er ho neppe vår. Men inspirert av Tony (Tommy?) skal vi iallfall ikkje la oss sjanghaie meir. De kan for svingande byrja syne litt vyrdnad. Denne korporasjonen er enno full av raseri. Men de treng sjølvsagt nokre å gjera narr av. Vel, not any more. You’re all a bunch of fucking assholes. You know why? You don’t have the guts to be what you want to be. You need people like us, ein korporasjon å klamre dykk til. So what does that make you? Good? You’re not good. You just know how to hide, how to lie. We, we don’t have that problem. We, we always tell the truth. Even when we lie. So say good night to korporasjonen. Come on. Last time you gonna see a korporasjon like this.